Førebelse tal syner at kommunane i Rogaland og Rogaland fylkeskommune får ein vekst i frie inntekter på 457 millionar kroner i 2013. – Det vil gje fleire og betre tenester til innbyggjarane, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Vi trenger en teknologisk revolusjon om vi skal nå klimamålene. Slik uttrykte det internasjonale energibyrået seg for noen år tilbake. Derfor er det så viktig at vi i klimameldingen har fått til en storsatsing på klimateknologi i Norge. Denne satsingen kommer i tillegg til det store arbeidet vi allerede gjør på karbonfangst og lagring.

Nøkkelen til å nå klimamålsetningen, både nasjonalt og internasjonalt ligger i teknologien. Vi trenger ny og bedre teknologi for produksjon av energi, og for å bruke energien smartere. Før klimameldingen ble lagt fram var allerede satsingen på energiteknologi stor under den rødgrønne regjeringen. Gjennom Enova og Innovasjon Norge har vi gjennomført en storsatsing på ny og klimavannlig teknologi. Innføringen av de grønne sertifikatene vil også bidra til å fremme ny energiteknologi og ikke minst i å redusere kostnaden ved teknologi som allerede finnes.

I klimameldingen styrker vi satsingen på klimateknologi betydeling gjennom et nytt fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Innen 2020 skal fondet ha en kapital på 50 milliarder kroner. Fondet vil bestå dels av nye penger og dels av de midlene som er til overs når vindkraftstøtten nå ligger i de grønne elsertifikatene. Enova har vist seg å være et effektivt redskap for å fremme energieffektivitet og energiomlegging, og vil få ansvaret for satsingen på klimateknologi gjennom dette fondet. Vi skal også styrke de oppgavene som Enova har i dag.

Teknologisatsingen er helt sentral for Arbeiderpartiet. For oss er det helt avgjørende at god klimapolitikk også er god næringspolitikk. Norsk industri har allerede gjort en stor innsats for å øke effektiviteten og redusere utslipp. Et godt eksempel er Finnfjord smelteverk, som ligger an til å bli verdens mest energieffektive smelteverk. Vi må innrette klimapolitikken slik at vi styrker norsk industri og norsk næringslivs konkurranseevne. Det gjør vi gjennom en stor satsing på klimateknologi som både bidrar til å styrke den industrien vi har i dag, samtidig som vi legger til rette for nytt og spennende næringsliv innenfor klima og fornybar energi. Derfor skal også Enova løse sine oppgaver i nært samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøene.

Klimaproblemet er blant de største utfordringene i vår tid. Klimaendringene er også uløselig knyttet til fattigdom, sult og naturkatastrofer. Vår målsetning er å begrense utslippene av klimagasser slik at vi unngår global oppvarming over 2 grader, og dermed reduserer faren for skadelig global oppvarming. Klimaendringene er globale – derfor er det så enormt viktig å få på plass en internasjonal, bindene klimaavtale. Norge er en pådriver for dette. Selv om problemet er globalt, er løsningene, og valgene som må tas, nasjonale – i klimameldingen legger regjeringen til rette for at Norge skal fortsette å være en foregangsnasjon i klimapolitikken. Vi er blant verdens rikeste land, om ikke vi klarer å føre en god klimapolitikk så er det få som kan få det til.

Alle partiene på Stortinget, bortsett fra FRP, har skrevet under klimaforliket fra 2008. Her slås det fast at 2/3 av utslippskuttene skal tas i Norge. Det er en stor styrke for norsk klimapolitikk at det er tverrpolitisk enighet om dette målet. Målsetningen er videreført i klimameldingen. Det er et ambisiøst mål som krever mye av oss.

Klimapolitikk er komplisert – det handler om nesten alle samfunnssektorer. Klimameldingen må derfor følges opp, og i noen tilfeller konkretiseres, gjennom meldinger og politikk fra andre departement enn miljøverndepartementet i tiden som kommer. Særlig viktig blir byggmeldingen og nasjonal transportplan som kommer i 2013. Det er helt naturlig, og viktig at klimatiltakene innenfor transport konkretiseres og finansieres i sammenheng med andre tiltak i nasjonal transportplan.

Nå ligger klimameldingen til behandling i Stortinget, og ambisjonen er å ferdigbehandle meldingen før sommeren. Jeg ser fram til spennende og konstruktive diskusjoner på stortinget.

Klimameldingen legger til rette for at næringsliv og forskere kan fortsette og styrke arbeidet med å utvikle ny teknologi, og forbedre eksisterende teknologi for bedre og mer effektiv produksjon og bruk av energi.

Eirin Sund, Energi- og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Helle K. Barstad jobber med barn og unge som sliter. Terapihunden Lucy er en god hjelper når det gjelder omsorg, trygghet og gode opplevelser.

Helle K. Barstad har en jobb hun alltid har drømt om – å få arbeide med hunder og samtidig
hjelpe andre mennesker. Helle er utdannet dyreassistert terapeut, og sammen med den seks år gamle Jack Russel-terrieren Lucy er hun i sving i hjembyen Stavanger.

Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er begeistret for Helle og Lucys viktige innsats.
– Vi trenger å tenke nytt og utradisjonelt når det gjelder omsorg, der menneskets behov for gledesfylte og gode opplevelser får større plass enn det kanskje har hatt hittil, sier hun.

Godkjent til helsearbeid
Lucy er sertifisert terapihund, og sammen med Helle er hun på jobb flere dager i uka, blant annet med oppdrag for barn med psykiske lidelser.

På Stokka sykehjem er man vant med dyr. Høner, haner og kaniner lever gode liv i den flotte hagen som hører til sykehjemmet. Virksomhetsleder Rune Skjæveland og prosjektleder Lone Koldby har derfor god tro på at Lucys besøk vil bli godt mottatt. Og de får rett. Lucy går fra fang til fang hos beboerne vi møter i dagligstua i andre etasje.

Må tenke nytt
Beboer Brita Birkenæs er hundemenneske, som hun sier, og lyser opp når hun får øye på den firbente terapeuten. Kommunepolitiker Ole Martin Juul Slyngstadli fra Arbeiderpartiet følger interessert med. Han sitter i kommunalstyret for levekår i Stavanger og har ansvar for blant annet helse og omsorg.
- Veldig viktig for meg som lokalpolitiker å være tilstede her hvor jeg kan få innsikt i og kunnskap om hva som kan være gode satsinger i den kommunale omsorgssektoren, sier han.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er i Stavanger for å feire 1. mai.

Jonas Gahr Støre i samtale med Domprosten Anne Lise Aadnøy under gudstjenesten i Stavanger Domkirke

1. mai toget.

- Jeg er veldig glad for klimameldingen som regjeringen legger fram i dag sier Eirin Sund, energi- og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

I dag presenterte regjeringen klimameldingen. Meldingen gir gode rammevilkår for reduksjon av utslipp av klimagasser og peker fram mot Norge som lavutslippssamfunn mot midten av dette århundret.

- Klimaproblemet er blant de aller største utfordringene vi står overfor, og en løsning på problemet krever stor innsats både nasjonalt og internasjonalt. Klimameldingen er ambisiøs på begge arenaer sier Sund.

- For Arbeiderpartiet har det vært sentralt at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Jeg opplever at meldingen klart reflekterer dette sier Sund.

Gjennom utvikling av ny klimateknologi bidrar vi til å omstille næringslivet i en klimavennlig retning. Siden det tar lang tid å modne frem nye klimavennlige løsninger er det arbeidet som gjøres i dag viktig i lang tid framover.

- Satsingen på klimateknologi gjennom Enova vil bidra til å redusere utslipp og til å utvikle ny og spennende næringsvirksomhet i Norge sier Sund.

Teknologisatsingen finansieres fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, samt fra deler av midlene som frigjøres som følge av innføring av el-sertifikater. Fondet etableres med utgangspunkt i Enovas grunnfond med to deler, en som ivaretar oppgavene som Enova har i dag, og en som ivaretar den nye satsingen på klimateknologi. Regjeringen vil gradvis øke fondskapitalen opp til 50 milliarder innen 2020. Satsingen har som mål å redusere utslipp av klimagasser og gi varige besparelser i industrien.

- At Enova nå skal kunne gi støtte til fullskala produksjonslinjer vil virkelig kunne bidra positivt for utslippsreduksjoner i industrien i Norge påpeker Sund.

Utslipp fra transportsektoren utgjorde 32 prosent av våre samlede klimagassutslipp i 2010. At klimameldingen så klart peker på transport som et satsingsområde er derfor veldig viktig sier Sund.

- Vi har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport samt sykkel og gange. Disse områdende må få økte bevilgninger sier Sund.

Klimameldingen legger klare premisser for arbeidet med Nasjonal Transportplan. Satsingen på kollektivtransport i store byer, fokus på intercity-forbindelsen i det sentrale østlandsområdet og en godstrategi er viktige tiltak som har stor klimaeffekt på lang sikt.

- Vi må få mer gods over på sjø og bane – at NTPen skal inneholde en godsstrategi som legger til rette for knutepunkter for overgang fra veg til sjø og bane er derfor veldig positivt sier Sund.

Her finner dere programmet for 1. mai i Stavanger.

Rogaland Arbeiderparti sammen med Stavanger Arbeiderparti vil også i år invitere til sosial sammenkomst 1. mai på partikontoret, Breitorget i Stavanger. Vi holder åpent fra kl. 14.30 og vil servere pølser og drikke. Fra klokken 15.00 – 15.30 vil utenriksminister Jonas Gahr Støre være tilstede. Sammenkomsten er åpen for alle og vi ønsker folk hjertlig velkommen.

Vi gjør også oppmerksom på at det vil være gratis frokost på Folkets hus i Stavanger fra kl. 10.15

Vi håper så mange som mulig vil være med å feire 1. mai og ser fram til din deltakelse.

Hilsen
Rogaland Arbeiderparti og Stavanger Arbeiderparti

Lånekassa har gjort det mogleg for mange å ta ei utdanning, uavhengig av om dei har ein sterk personleg økonomi eller ikkje. Det var òg føremålet bak Lånekassa då ho vart etablert i 1947.

Svein Harberg frå Høgre har nyleg teke til orde for at ein bør auke støtta frå Lånekassa proporsjonalt med studieprogresjonen (VG Nett, 16. april). Han legg vekt på at dei som studerer raskare må få det han kallar “nødvendig kompensasjon for merutgifter”, og seier at “det føles urettferdig å bli straffet for å ta ekstra utdanning i stedet for ekstra jobb”. Då vil han endre heile innretninga på Lånekassa. Frå å vere ein plattform for studentar som gjer det mogleg å studere sjølv om sparekontoen er skral, vil han gjere ho om til ei premieringsordning. Då gløymer han at studentar som har raskare progresjon vinn på andre måtar: Mindre i lån og raskare ut i arbeid med tilhøyrande løn. Mange talentfulle studentar kvalifiserer òg for ulike stipend dei kan søkje på, og som i dag utgjer den premieringa som Harberg etterlyser.

Dei spesielt motiverte vert best tekne vare på ved at dei får store nok, gode nok og relevante nok utfordringar, og ved å vite at dei då vert attraktive arbeidstakarar som kan velje og vrake. Framlegget som Harberg og Høgre omfamnar er ei amerikanisering av Lånekassa og ei feiltolking av kva som oppmuntrar studentar som vil og kan til å gjere ein ekstra innsats.

Grunnlaget for talent vert lagt tidleg. Fyrsteklassingar som kjem til barneskulen med store ryggsekkar og små sko på fyrste skuledag er nyfikne og har glød i augo. Dei kriblar etter å lære. Arbeidarpartiet vil ha ein skule som klarer å ivareta denne kriblinga betre enn i dag. Viljen og motivasjonen til å lukkast stimulerer ein ikkje ved å lokke med ekstra pengar frå Lånekassen, men ved å gje rom for progresjon og utfordringar innanfor fellesskulen tidlegare for dei som treng det.

Hadia Tajik (Ap), medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Justisminister Grete Faremo kommer til Rogaland imorgen 17 april i forbindelse med gatemeklingsprosjekt. Justisministeren skal besøke Hovedredningssentralen, Rogaland Politidistrikt og Gand VGS.

For mer informasjon kontakt Fylkessekretær Eirik Aarek på tlf 93206913

Kommunene har fått ansvaret for flere og flere velferdsoppgaver. Filosofien bak er at kommunene er de beste til å vurdere innbyggernes behov, og dermed også å prioritere og utvikle de nære velferdstjenestene. De siste nye og store oppgavene kom med samhandlingsreformen som ble innført fra 1. januar i år. Mange mener tiden er inne til å gjøre noe med kommunestrukturen, rett og slett fordi mange mindre kommuner ikke greier å tilby de tjenestene innbyggerne har krav på. En konsekvens av dette er svært mange interkommunale samarbeid på ulike områder, i ulike størrelser og i ulike geografiske retninger.

Historiene om asylbarna vi har blitt kjent med gjennom mediene i det siste, berører oss alle og vekker et sterkt og forståelig engasjement. Samtidig viser disse sakene oss hvilke dilemmaer vi står overfor i asylpolitikken; Vi skal lage rettferdige og konsekvente regler som ivaretar mennesker på flukt som trenger beskyttelse, uten å åpne grensene for fri innvandring til Norge.

Et stort flertall på Rogaland Arbeiderpartis årsmøte gikk i dag inn for å innlemme vikarbyrådirektivet.

Det betyr at tre av fire fylkeslag nå har vedtatt sin støtte til direktivet.

– Jeg synes dette er et klokt vedtak, fordi det vil bidra til å gi vikarer tryggere arbeids- og lønnsforhold enn i dag, sier fylkesleder Frode Berge.

Han understreker at arbeidsmiljøloven har sterke begrensninger på bruken av midlertidig ansatte og vikarer.

– Jeg føler meg trygg på at disse begrensningene vil stå seg godt i forhold til EØS-avtalen. Den største trusselen mot ryddige forhold i arbeidslivet, er en høyre-dominert borgerlig regjering etter valget i 2013, sier Berge.

Sikre rettighetene
I uttalelsen heter det blant annet: ”Hovedregelen etter norsk rett er at arbeidstakerne har rett til fast ansettelse. Dette er et prinsipp som også skal overholdes i framtiden. Imidlertid er det situasjoner der det er behov for arbeidskraft i en kortere periode på grunn av spesielle omstendigheter. Arbeidsmiljøloven åpner derfor for midlertidige ansettelser og vikarbruk under helt spesielle situasjoner.”

Arbeiderpartiet har utarbeidet en tiltakspakke som man mener vil utgjøre en sikring av rettigheter og betingelser for både midlertidig tilsatte og vikarer.

Rogaland Arbeiderpartis årsmøte ber regjeringen sikre rettighetene for både midlertidig og fast tilsatte, også for framtiden, gjennom en sterk lovgivning parallelt med en implementering. Dersom dette ikke er mulig, må regjeringen bruke reservasjonsretten mot direktivet.

Midlertidig opphold og arbeidstillatelse
I tillegg vedtok årsmøtet en uttalelse om at alle personer, som av ulike årsaker ikke kan returnere, men samarbeider med myndighetene for å få dette til, skal gis midlertidig opphold og arbeidstillatelse slik at de kan forsørge seg selv og sine familier og ta del i samfunnet frem til kjent utreisedato.

Det ble vedtatt uttalelser innenfor områdene skole og utdanning, bolig- og arealpolitikk, velferds- og fordelingspolitikk, internasjonal politikk, samferdsel, asyl og integrering, energi-, miljø- og næringspolitikk og arbeidstakers rettigheter.

I vedlegget finnes alle vedtatte uttalelser.